Glommen-Mjøsen Skog - Spisser langrennsformen med skogplanting

Spisser langrennsformen med skogplanting

Jørgen og Magnus har aldri plantet skog før. De startet 13. mai og skal ha ut 30.000 planter til sammen, før sesongen avsluttes 15. juli.  Foto: Silje Ludvigsen

- Det er greit å ha litt å hærte med, sier Jørgen Kvarstad (17) og Magnus Stensby (19). De håper skogplantingen vil lære kroppen å bygge kapasitet  - slik at de går enda fortere på ski til vinteren, samtidig som de tjener penger for å betale for utstyret som kreves.

Silje Ludvigsen 09.07.2021

Raske briller, Swix-bekledning og hansker - det kunne sett ut som de skulle ut på en rulleskiøkt i fint driv gjennom kulturlandskapet på Nes. Men drikkebeltet er byttet ut med plantebelte og asfalt med markberedt skogsmark. 

- Nå har vi hatt en styrkeøkt på morran. Da passer det fint å kunne røre seg litt på ettermiddagen slik at kroppen holder seg i gang, før det blir ei ny treningsøkt etter plantinga, sier 17 år gamle Jørgen Kvarstad fra Furnes.

Han står sammen med langrennsmakker Magnus Stensby (19) med et rødt planterør i den ene hånda og en bunt små granplanter av typen ettårig Romedal i den andre hånda. 

ploant .jpgJørgen Kvarstad (t.v) og Magnus Stensby er i likhet med 240 andre, mange av dem unge langrennsløpere i oppdrag for Glommen Mjøsen Skog på plantefeltene i sommer. Foto: Silje Ludvigsen

De beveger seg hurtig og presist langs de markberedte stripende. Stopper jevnlig opp, lar en liten plante fare nedover røret, trykker ned i bakken og plasserer planta trygt i næringsrik jord. 

- Vi fikk tips om skogplantinga av en trener. Han hadde drevet med skogplanting før og mente det var god trening for oss langrennsløpere, sier Magnus.

"Vanlig" sommerjobb ville ikke passet

Jørgen og Magnus går på Wang Toppidrett Hamar, eller rettere sagt, Jørgen går der fortsatt, Magnus var ferdig i vår.

plaoin.jpgPå markberedt mark brukes hullpipe - planten puttes nedi øverst, og ved å trykke på en "pedal" plantes den i jorda. Foto: Silje Ludvigsen

 

Begge satser på en karriere i langrennsporet, men det er ikke gratis. En sommerjobb gir kjært tiltrengte midler. Utfordringen er at en "vanlig" sommerjobb er vanskelig å kombinere med et strengt treningsregime. 

- Skogplanting derimot er fint, fordi det er så fritt. Du kan jobbe når du vil og det passer bra med treningsopplegget kontra det å jobbe i butikk, der det kan bli knapt å trene for eksempel før arbeidstid, sier Magnus.

Legger det inn i treningsplanen

De synes skogplantingen betaler seg godt. 

- Å drive med idrett er dyrt, og det er greit å ha "litt å hærte med" når du trenger mer utstyr og for å dekke utgifter til idretten, sier guttene.

Å hærte med betyr noe sånn som å ha noe å dele utgiftene på. Pengene de tjener på skogplanting kommer godt med for å satse profesjonelt, samtidig som de håper at de bygger på sin egen grunnfysikk - utholdenheten. 

- Vi kommer til å prøve å få jobb som skogplantør neste sesong også. Det er en bra jobb og passer fint med treninga.

pafffds.jpgTrygg for vær og vind - guttene har blitt gode på å finne gunstige planteplasser i sommervarmen. Foto: Silje Ludvigsen

- Du jobber med kroppen slik at du blir vant til å drive på lengre, at kroppen takler det å holde på lenger enn å bare drive på de timene du driver med trening, forklarer Jørgen.

- Kroppen tåler kanskje litt mer trening, du bygger opp en større kapasitet til å kunne trene mer, ved at du holder deg i aktivitet utenom de faste treningene.

Moralsk fiber

Jørgen og Magnus forteller at de vet om flere langrennsløpere som jobber i skogen i vår. Kanskje har de latt seg inspirere av den legendariske langrennshistorikeren og skogplantøren Thor Gotaas, som deltok på Webinar om skogplanting i regi av Glommen Mjøsen Skog i vår.

Gotaas planter alene 40.000 planter årlig, og pekte i webinaret på "moralsk fiber" som en avgjørende faktor - det handler om å lære kroppen å holde ut - litt til, og litt til, kanskje gi fysisk og mental instilling som gjør at du akkurat knepper til noen ekstra hakk i sporet. 

Webinaret med Thor Gotaas kan du se i sin helhet her.

Har gitt mersmak

Jørgen og Magnus har aldri plantet skog før. De startet 13. mai og skal ha ut 30.000 planter til sammen, før sesongen avsluttes 15. juli. 

- Vi startet med kurs på nett og deretter praktisk opplæring i felt. Der ble vi  opplært i hvordan vi behandler plantene, hvordan sette ned planta riktig og forskjell på markberedt og ikke-markberedt, forteller de. 

poslf.jpgDet er viktig å dekke armer og bruke hansker, ettersom plantene er behandlet med insektsmiddel. Hoggorm kan også forekomme, så gode sko og lange bukser er lurt. Foto: Silje Ludvigsen

 

- Plantingen har gått bra, ganske kurant arbeid dette. Noen steder er det busker som henger ned som gjør det mer utfordrende å finne gode plantplasser, men går stort sett fint, sier Magnus. 

- Det mest krevende nå er at det har vært så tørt. Vi leter etter gode planteplasser og passer på å sette plantene godt nok i bakken. Her er det ganske mjuk jord, mens på det feltet vi var før dette, var jorda ganske hard. Da måtte vi virkelig bruke foten og tråkke på, sier guttene. 

 

Plantingen er ingen konkurranse

Året som var har vært krevende på mange måter. Som idrettsutøvere motiveres de av resultater og framgang. Men dette året har det ikke blitt arrangert konkurranser og dermed få målepunkt for framgang. 

- Det har vært litt kjedelig. For du trener hele sommeren og vinteren for å bli god på det du driver med, og så blir det ikke noe av det du trener mot. På en måte litt bortkastet

- Blir det så dere konkurrerer her på plantefeltet i stedet?

- Hehe, nei, her går vi heller og koser oss og snakker. Det er fint og sosialt å ha noen å plante sammen med, sier de. 

ploslskf.jpgGuttene følger de markberedte stripene og har laget seg et eget system. Å plante sammen er sosialt og praten går om løst og fast. Foto: Silje Ludvigsen

 

Går systematisk til verks

For å holde oversikt over hvor de har vært og hvor de skal har de lært seg noen teknikker, forteller Magnus:

- Vi har laget oss et system, spesielt her hvor stripene etter markberedningen ikke er så tydelig  og det har begynt å gro igjen. Hvis Jørgen har gått innerst mot der hvor han planter, så planter jeg cirka 1,5 meter uttafor han igjen.

- I det gamle feltet var det tydelige spor, så da planta vi opp og ned og det var lettere å holde oversikt. Her bruker vi hverandre til å holde oversikt ved å gå ved siden av hverandre og prøver å holde tydelige linjer, vi setter oss punkter på andre siden av feltet som vi sikter oss inn på, og forflytter oss systematisk bortover. Det lærte vi oss på kurset, fortsetter han.

Kunnskapen drillet inn

Som alle de andre skogplantørene som i år fikk jobb gjennom Glommen Mjøsen Skog har de vært gjennom obligatorisk nettkurs og trening i felt. Kunnskapen har satt seg og de vet hva de skal gjøre: 

- Jeg ser etter plasser som er i le, der plantene kan få vokse i fred og som ikke står rett i sola, også ser jeg etter steder der bakken ikke er for hard, sier Jørgen.

paloin.jpgPå markberedt mark, som dette feltet på Nes, brukes Romedal ettårig-planter. Foto: Silje Ludvigsen

- Det må heller ikke være altfor tørt,  for da tror jeg at plantene ikke vil vokse så godt fordi den ikke finner nok fuktighet. Avstanden blir litt under to meter – jeg går cirka 2-3 skritt før jeg setter en ny, og da setter jeg den ganske nære bena slik at det ikke blir for langt unna, forklarer han videre. 

Nysgjerrig på mulighetene innen grønn utdanning

Når plantesesongen er over, blir det full konsentrasjon rundt vinterens langrennssesong. De ønsker å gjøre det skarpt der,  men vet det er en tid etter idrettskarrieren og har blitt litt nysgjerrig på grønn utdanning: 

- Ja, kan være interessant. Finnes sikkert mange stier kan gå innenfor grønn utdanning, jeg vet ikke om alle mulighetene ennå, sier Jørgen.

-  Jeg har sett for meg å gå ingeniør – men ikke hva slags – men det går an å bli noe innenfor grønn teknologi, sier Magnus.