Glommen-Mjøsen Skog - Få skikk på gjengrodde jordekanter og beiter

Få skikk på gjengrodde jordekanter og beiter

TAR TILBAKE TAPT JORD: I dette tilfellet blir det ene jordet utvidet med 1 - 3,5 m i kanten. Nå kan bonden pløye helt ut. Foto: Bernt Bjørnstad.

Nå kan du få hjelp til hogst langs jordekanter og åpne opp nedgrodde beiter og seterlykkjer. Heltredrift kan gi store fordeler for landbruket og Glommen Mjøsen Skog tilbyr nå dette i Øyer, Lillehammer, Gausdal, Biri, Ringsaker, Løten og Hamar.

Silje Ludvigsen 25.03.2020

- Beitedyrene og vedhoggerne blir stadig færre. Det fører til at beiter, jordekanter og vegkanter gror igjen. Én ting er kulturlandskapet, noe annet er rent økonomisk, forteller Per Magne Bryhn, som er salgsleder for bioenergi i Glommen Mjøsen Skog.

- Kommer det opp for mye trær på et beiteareal, risikerer du at arealene ikke lenger tilfredsstiller krav til beite for å få produksjonstilskudd, sier Bryhn.

Vinn-vinn for gardbrukeren
-Disse typer drifter har normalt sett ikke vært så attraktive for industri, men vi ønsker å rette søkelyset på å få opp lønnsomheten ved denne type drift, sier Bryhn.

- For skogeier og gardbrukeren er det egentlig en vinn-vinn-situasjon. Du får avsetning på virke som tradisjonelt sett er lite lønnsomt, og får samtidig ryddet jordekanter og kulturlandskap slik at du får bedre utnyttelse av dyrket mark. Det øker eiendommens verdi, sier Bryhn.

Jordet blir mindre og mindre
Lauvskog langs jordekantene har en tendens til å ete seg innover jordene og det blir vanskelig å få utnyttet hele arealet,

-Landbruksmyndighetene bruker mye flyfoto for å sjekke om det er berettiget til produksjonstilskudd på jordet. Trekroner som henger innover gjør jordet mindre i denne type måling og du risikerer å «miste» 1-2 meter langs hele jordet, som du da ikke får tilskudd for, påpeker Bryhn.

-Og så er det rent utstyrsøkonomisk. Trær som står langs jordene kan også slå borti og skade traktor og annet utstyr, sier Bryhn.

2020-02 Heltredrift og bioklipp Foto Bernt Bjørnstad (1).jpg
Det brukes hogstmaskin eller gravemaskin med påmontert klippeaggregat. Foto: Bernt Bjørnstad

Går til brenselsanlegg
Glommen Mjøsen Skog leverer heltrevirket til blant annet til fjernvarmeanlegget til Eidsiva i Nordre Ål, til Jorekstad fritidsbad og Tine-meieret på Tretten.

- Skog langs jordekanter og vei er ofte blandingsskog med mye lauv og små dimensjoner, og ingen attraktiv vare hos industrikundene. Men for brenselsanlegg er denne type virke perfekt, sier Bryhn.

Virket må lagres hos skogeieren en periode for å oppnå noe tørk, i påvente av flishoggeren. Dette bidrar til å oppnå en tilfredsstillende pris i markedet for brensel.

Kontaktinfo
Skogeiere i Øyer, Gausdal, Lillehammer, Biri, Brøttum, Ringsaker, Løten og Hamar som ønsker denne type hogst kan ta kontakt med skogbruksleder for gratis befaring. Skogbruksleder ser da om stedet egner seg for heltredrift og kommer med et tilbud.

Gausdal: skogbruksleder Trond Prestrud på tlf. 41237230 og e-post tp@glommen-mjosen.no.

Lillehammer: skogbruksleder Egil Malme, tlf 900 28 246 og e-post: em@glommen-mjosen.no

Øyer: skogbruksleder Pål Haugen, tlf 909 16 579 og e-post: pha@glommen-mjosen.no

Ringsaker: skogbruksleder Anders Flugsrud, tlf 900 55 662 og e-post: af@glommen-mjosen.no

Hamar og Løten: skogbruksleder Eivind Nordby, tlf. 476 03 609 og e-post eno@glommen-mjosen.no

Biri: skogbruksleder Bjørn Eilert Øveraasen, tlf 995 11 963 og e-post beo@glommen-mjosen.no