Vi minner om at mer gods på bane er et overordnet samfunnsmål i klimapolitikken.
Hamar kommunestyre vedtok rett før jul, den 21.12.22, reguleringsplanen for dobbeltspor inn til Hamar stasjon. Dette har vært en sak som har skapt mye engasjement i mange kretser og med forskjellige innfallsvinkler. Glommen Mjøsen Skog avga høringsuttalelse fordi vi er opptatt av rasjonell transport av tømmer, og vi ønsket dermed en tilsving fra sør mellom Dovrebanen og Rørosbanen.
Vårt høringsinnspill var begrunnet i at tømmer fra Sørli i mange tilfeller kjøres nordover for så å transporteres via Elverum og Kongsvinger til industri. En tilsving mellom Dovrebanen og Rørosbanen fra sør ville dermed gi en langt mer rasjonell løsning for denne transporten. Vårt ønske samsvarer for øvrig med alle Østerdal-kommunene, som også ønsker tilsving. Det er rotfestet i et ønske om å åpne en framtidig mulighet for direkte tog fra Rørosbanen til Oslo.
Samfunnet har klare målsetninger om å få mer gods over på jernbane, men planleggings- og investeringsfokuset i Bane NOR fortsetter å være sterkt rettet mot persontrafikk.
Vi ble delvis hørt, men ikke på en tilfredsstillende måte. Den vedtatte reguleringsplanen inkluderer ikke en tilsving, men nødvendig areal for en tilsving er båndlagt fram til 2024, og oppheves ikke. I saksutredningen til kommunestyret konkluderer man med at tilsving er ønsket av flere, deriblant Glommen Mjøsen Skog, og at man kan ta opp igjen planleggingen av dette senere. Det er jo isolert sett både riktig og mulig, men avslører at Bane NOR mangler en evne til å planlegge alle aktuelle tiltak på et lite område samtidig og se dette i sammenheng.
Samfunnet har klare målsetninger om å få mer gods over på jernbane, men planleggings- og investeringsfokuset i Bane NOR fortsetter å være sterkt rettet mot persontrafikk. Glommen Mjøsen Skog vil fortsette å jobbe for at Bane NOR må flytte fokuset fra lønnsomhetsvurderinger av enkelttiltak til å ha et litt mer overordnet transportkorridorperspektiv på godsplanlegging. Uten et mer overordnet samfunnsutviklingsperspektiv på hvordan jernbanen skal bli konkurransedyktig på mer gods, vil de neppe lykkes.
Da vil heller enkeltprosjekter bli vurdert for så å bli lagt på hylla grunnet mangel på lønnsomhet. Ytterst få samferdselsprosjekter i Norge kan med dagens modeller for å vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet, dokumentere tilfredsstillende lønnsomhet. Spørsmålet blir jo da om modellene reflekterer virkelig samfunnsverdi.
Bane NOR må evne å utvikle raske, effektive transportkorridorer over lange distanser. Det er slik man vil kunne få mer gods over på bane, og det er et helt sentralt mål for samfunnet i bl.a. klimapolitikken. «Godspakke Innlandet» hadde dette overordnede perspektivet, og ville ha betydd mye for jernbanens konkurransekraft om den hadde blitt realisert.
