Glommen-Mjøsen Skog - Unormalt mye frosttørke

Unormalt mye frosttørke

Skadene virker å være verst på høstplanting fra i fjor, men vi finner det også på plantefelt som er plantet våren 2021, samt plantefelt fra både 2020 og 2019.

Frosttørke er ikke noe nytt fenomen, men sjeldent har vi sett det i slik omfang som i vår. Særlig sør i Innlandet og i Østfold finner vi nå dessverre mange plantefelt med dårlig kvalitet på grunn av frosttørke. Her er hva du kan gjøre.

Tekst og foto: Sverre Holm, fagsjef skogavdelingen 01.06.2022

Har du reagert på brune og visne plantefelt i vår? Kanskje har du sett blåbærlyng og einer som heller ikke ser spesielt sprek ut. Da er antakelig frosttørke forklaringen.

Frosttørke er ikke noe nytt fenomen, men sjeldent har vi sett det i slik omfang som i vår. Særlig i sørlige deler av Innlandet og Østfold finner vi nå dessverre mange plantefelt med dårlig kvalitet på grunn av frosttørke.

Frosttørke forekommer på senvinteren og våren, under perioder med varme og solrike dager, lite eller ingen snø, og fortsatt tele i bakken. Den grønne delen av krona, som er over snøen, begynner å transpirere, mens stammen fortsatt er frossen og rota står i tele. I løpet av kort tid vil dette medføre uttørking av de soleksponerte nålene, som dør, blir brune og faller av utover våren.

Varme dager, kombinert med nattefrost, medfører også at det dannes iskrystaller i nålene, som forverrer skaden. Hvis skogen i tillegg er et vindutsatt forverres situasjonen ytterligere og gir en kombinasjon som mange småplanter ikke overlever.

Tabellen nedenfor viser minimum og maksimumstemperatur i mars og april på to tilfeldige steder innenfor vår geografi, hvor vi har registrert frosttørke. Temperaturvariasjonene er mer enn nok til å danne grunnlag for frosttørke.

Sted

Min.temp. mars

Maks.temp.mars

Min.temp april

Maks.temp april

Degernes i Rakkestad

-10

14

-10

19

Flisa i Solør

-11

14

-11

19

 

Vanligvis er det sør og vestvendte skogområder som er mest utsatt, men i år finner vi skader i «alle himmelretninger». Skadene virker å være verst på høstplanting fra i fjor, men vi finner det også på plantefelt som er plantet våren 2021, samt plantefelt fra både 2020 og 2019.

Vi finner ingen variasjon i forhold til proveniens, plantetype, norske eller svenske planter, treslag, plantehåndtering, markberedning eller andre variabler.

Frosttørke er en klimaskade og dekkes dessverre ikke av hverken skogforsikring eller Glommen Mjøsen sin plantegaranti.

Vår anbefaling:

De plantene som kun har brune nåler nå, vil opplagt ikke overleve sommeren, hvis de ikke allerede er døde. Hvor liten «grønnkrone» en plante kan overleve med, er avhengig av vekstforholdene gjennom sommeren, men mange planter som ser dårlige ut nå, kan komme seg om vekstforholdene er gode. Men de skadede plantene vil uansett bli satt tilbake i vekst og er mer utsatt for konkurrerende vegetasjon og snutebiller.

  • Ta deg en tur til skogs så snart som mulig og skaff deg et inntrykk av kvaliteten på siste års plantefelt. Finner du ingen brune planter, kan du glede deg over en flott framtidsskog. Områder som hadde mye snø i vinter, er det normalt unødvendig å befare mtp frosttørke.
  • Har du plantefelt med frosttørke, foreta en grundig registering av antall levende planter til høsten og diskuter med skogbrukslederen din om det er behov for suppleringsplanting.
  • Hvis det er suppleringsbehov, anbefaler vi at det skjer våren 2023, fortrinnsvis med store 2-årige planter.

Lenken her er til NIBIO sin beskrivelse av frosttørke:

https://skogskader.nibio.no/skader/19