Helt konge i ungskogpleie

Det var en nysgjerrig og interessert kronprins som tirsdag tok turen til skogs i Åsnes. På en rundtur innom flere ulike skogområder og aktører i Våler og Åsnes, fikk han innblikk i hele verdikjeden fra den helt unge skogen til produksjon av ferdige treprodukter hos industrien.

– Vi har utrolig bruk for råvaren som kommer fra skogen. Trevirke er en fornybar ressurs som kan brukes til planker, flis, papir og alt mulig annet. Men vi må gjøre det på en måte som tar vare på både miljø og artsmangfold – og som gjør at det fortsatt er fint å gå tur i skogen, sa kronprinsen.

Innlandet er Norges største skogfylke, og det var en av grunnene til at besøket ble lagt hit. Om lag 30 prosent av landets produktive skogareal ligger her, og fylket står for omtrent 40 prosent av den totale avvirkningen i Norge. Rundt 1700 personer har arbeid direkte knyttet til skogbruket, og inkludert industri gir skogen grunnlag for hele 5500 arbeidsplasser i Innlandet.

Kronprinsen bidro til framtidsskogen

I Sæbuseter skog i Åsnes fikk kronprins Haakon praktisk innføring i ungskogpleie av elever fra skogbrukslinja på Solør videregående skole, avdeling Sønsterud. Med verneutstyr og ryddesag kappet han vekk trær i den tette ungskogen for å gi de beste trærne plass til å vokse godt.

– Elevene var veldig bra lærere og tydelige på hvordan dette skulle foregå. Og jeg fikk ikke ingen trær over meg, selv om jeg var litt redd for det! sa kronprinsen med et smil.

Skogsjef Torgrim Fjellstad i Glommen Mjøsen skog forklarte at ungskogpleie er det viktigste tiltaket vi kan gjøre i skogen.

– Skogen vokser raskere, trærne blir mer robuste og tømmeret får bedre kvalitet, sa Fjellstad.

Se tv-innslag fra NRK: Skogbrukselever lærer kronprins Haakon å bruke ryddesag

Nysgjerrig på lukket hogst

Kronprinsen fikk også lære om lukket hogst, en hogstform der bare de eldste trærne hogges, mens resten av skogen står igjen. Åsnes kommuneskoger legger nå til rette for lukket hogst i et område av denne skogen, en omlegging som tar flere tiår fordi trærne i utgangspunktet var like gamle.

– Markedet og samfunnet er i endring, og vi tilpasser oss det. Som offentlig aktør kan vi ta noen sjanser som private ikke kan, forklarte kommuneskogbestyrer Simon A. Støa.

Torgrim Fjellstad forklarte utfordringene:

– Det er bare trær som tåler skygge som klarer å vokse godt under skogen som står igjen. Gran tåler skygge, mens furu og de fleste løvtrær trenger mer lys. Over tid vil derfor gran utkonkurrere de andre treslagene ved lukket hogst, med en variasjon i små og store trær, sa Fjellstad.

– Så når du hogger alt på en gang så får andre treslag nok lys til å vokse opp? spurte en kronprins Haakon interessert.

– Ja, flatehogst gir et åpent område etter hogst, og det vil være en variasjon av åpne flater, ungskog og eldre skog med treslagsvariasjon i landskapet, svarte Fjellstad.

Les mer: Ulike hogstformer

Lunsj i landlig idyll

Rundturen fortsatte til Holberg gård på Gjesåsen i Åsnes. Der inviterte daglig leder i Det norske skogselskap i Hedmark, Knut Arne Gjems, og familien til utelunsj laget med råvarer fra lokal skog og åkre.

Vernet etter tilbud fra skogeier

Turen gikk videre til Sigridbrenna naturreservat – et område som ble vernet gjennom ordningen med frivillig vern av skog i 2019.

I den gamle gran- og furuskogen veksler det mellom lave tørre koller og mer fuktige søkk. I naturreservatet finnes sjeldne arter som huldretorv-mose i skogbunnen og sprikeskjegg på trærne.

Her fikk kronprinsen orientering fra både skogbruket, statsforvalteren, WWF og Sabima om hvordan skogvernet fungerer i Norge.

Administrerende direktør Per Skorge i Norges Skogeierforbund forklarte at myndighetene bestemmer hva slags type skog som skal vernes, og at skogeiere tilbyr områder som har de prioriterte verneverdiene.

– Hva skjer om skogeierne ikke leverer det myndighetene etterspør? spurte kronprinsen.

– I de 20 årene vi har hatt denne ordningen har det aldri vært noe problem, svarte Torgrim Fjellstad.

– Skogeierne står i kø for å verne egnede områder. Det er bevilgningene som setter grensen, la Skorge til.

Fra skog til sponplater

Kronprins Haakon avsluttet besøket i Solør med å besøke Forestia Braskereidfoss, der råvarene fra skogen blir til sponplater og andre byggematerialer. Kronprinsen uttrykte at han fikk med seg mye nyttig lærdom i løpet av dagen.

– Det er veldig bra å få lære litt mer, både ved å se hvordan ting gjøres i praksis og diskutere. Det er jo ulike interesser i skogspørsmål, og av og til sterke følelser i debatten. Derfor er det veldig verdifullt å kunne lære av fagfolkene, sa kronprins Haakon.