Gjødsling – et myteomspunnet skogtiltak – hva stemmer egentlig?

Skogbruket skiller seg ikke særlig fra andre næringer ved at vi har en del sannheter som får leve over tid, uten at de nødvendigvis er godt dokumentert. Men fordi vi er en langsiktig næring, hvor det ofte er neste generasjon som høster resultatene og dermed også fasiten av det vi gjør, bruker vi kanskje lengre tid enn andre på å avlive slike saker som er «opplest og vedtatt». Dette gjelder også for gjødsling av skog. Her ønsker jeg å kommentere noen av utsagnene om gjødsling, som kanskje ikke stemmer.

Får gjødslet skog dårligere kvalitet?

Med kvalitet i denne sammenheng sikter man antakelig mest til bredden på årringene og det faktum at gjødsling medfører økt årringbredde. Normalt er det slik at tømmer med smale årringer har best kvalitet. Vanligvis gjødsler vi skogen cirka ti år før den hogges. Når det produseres trelast av en tømmerstokk, tas en blokk med trelast ut av en rund tømmerstokk. Det overskytende trevirket, hon,  havner som regel i fliskutteren. I den delen av stokken finner vi også det meste av diameteren som er påvirket av gjødslinga. Det er dermed en liten del av det gjødslede tømmeret som blir skurlast, altså saget trelast for industri.

Bonitet betyr godhet og beskriver voksestedets potensiale for å produsere trevirke. Desto høyere bonitetstall, desto høyere potensiale.

Det er vanlig å regne at gjødsling gir en økning i tilvekst på én bonitetsklasse. Det betyr at hvis vi gjødsler et bestand med bonitetsklasse 11, som er en middels bonitet, vil det i en periode vokse som en bonitet 14. Jeg har aldri registret klager på årringbredden på bonitet14, som kanskje er en av de vanligste boniteten vi produserer skurtømmer furu på.

Konklusjon:

Gjødsling medfører ikke redusert kvalitet på sagtømmeret i tilfellene vi kjenner til. Sagtømmeret som medlemmene i Glommen Mjøsen leverer i dag holder svært høy kvalitet med tanke å årringbredde. Blant annet derfor er da også kravet til årringbredde fjernet fra det nye målereglementet for sagtømmer gran. Vi kjenner ikke til tilfeller hvor man har klart å gjødsle seg ut av sagtømmereglementet.

Sjekk kortfilmen som daværende Mjøsen Skog laget for noen år siden. 

Medfører gjødsling skade på mykorrhizasamspillet i skogen?

I skogen er det mange typer sopp som lever i symbiose med røttene på trærne. Dette samspillet kalles mykorrhiza. Det at trærne lever i symbiose med sopp, betyr at de er i et gjensidig avhengighetsforhold av hverandre, hvor den ene parten er avheng av den andre for å vokse. Mykorrhizaaktiviteten kalles ofte for røttenes røtter. Gjødsling påvirker en del av disse soppene negativt, ved at mykorrhizaaktiviteten reduseres. Gjødsling kan medføre at antall arter sopp og antall individer innen hver soppart, reduseres. Undersøkelser viser imidlertid at mykorrhizaaktiviteten øker igjen etter hvert som gjødseleffekten avtar. Etter at gjødseleffekten er over, er som regel mykorrhizaaktiviteten omtrent som før. Forsøk viser at det både kan være flere og færre sopp som lever i symbiose med trærnes røtter etter gjødsling. Det inngrepet vi gjør i skogen som påvirker mykorrhizasamspillet mellom sopp og tre mest, er antakelig hogst.

Kilde: Resultat fra Skogforsk 1/2005

Konklusjon:

Gjødsling kan påvirke mykorrhizasamspillet i skogen negativt i en periode, men effekten virker å være av forbigående karakter.

Når gjødslingseffekten er slutt, vokser skogen dårligere enn før gjødsling?

Det har vært hevdet at den gjødslede skogen i en periode etter at gjødsleffekten opphører, kan gå inn i en stureperiode. Forklaringa skal være at trærne har fått tilført så mye ekstra nitrogen i en periode, at de ikke har behøvd å utvikle rota for å ta opp næring. Jeg kjenner i dag ikke til noen undersøkelser som underbygger dette. Våre egne målinger viser snarere at skogen, etter at gjødseleffekten er borte, går tilbake til den veksten den hadde før gjødsling.

Konklusjon:

Når gjødslingseffekten er borte, antar jeg at skogen vokser videre som den gjorde før gjødsling.

Effekten av gjødsling ses godt. Foto: Karolina Erikers – Yara

Må skog som er gjødslet hogges ti år etter gjødsling, for å få økonomi i tiltaket?

Det hogsttidspunktet som gir den høyeste gevinsten på gjødsling, er å avvirke skogen det året gjødseleffekten er slutt. Normalt etter cirka åtte-ti år. Man kan godt utsette slutthogsten, men da blir økonomien i gjødslinga dårligere. Hvis man venter lenge med å hogge, etter at skogen er gjødslet, vil normalt alltid den investeringen som er gjort med gjødslinga betale seg ved slutthogsten. Den gode økonomien i gjødsling skyldes blant annet at du høster gevinsten ved gjødslingstiltaket etter ganske kort tid, i forhold til andre investeringer i skogen.

Konklusjon:

Skog som er gjødslet må ikke avvirkes når gjødsleffekten opphører, men desto lenger du venter, desto svakere blir økonomien i tiltaket.

Er klimaeffekten av skogsgjødsling oppskrytt?

Produksjon og transport av kunstgjødsel er energikrevende og medfører utslipp av Co₂. Samtidig medfører gjødsling av skog et økt opptak av Co₂ som mer enn kompenserer for dette produksjonsutslippet. Yara har funnet at energiforholdet er 1:15, dvs energiinnholdet i det trevirket som er gjødslet er 15 ganger større enn den energimengden som går med i produksjonen.

Konklusjon:

Skog i vekst binder Co₂ og mertilveksten i skog som en følge av gjødsling oppveier mange ganger utslippet av Co₂ i produksjonen og den energimengden som investeres i produksjon av skogsgjødsel.

Medfører skogsgjødsling en forsuring av skogsmarka og lavere pH?

Tilførsel av nitrogengjødsel har en forsurende effekt. Derfor er den gjødsla som brukes til gjødsling av skog tilsatt kalk for å kompensere for nitrogenets negative virkning på pH i skogsjorda. Den vanligste gjødsla i dag er Yara Opti-Kas Skog, som inneholder 27 % nitrogen og 5 % kalsium. I tillegg har mye av skogen i vår geografi mangel på bor. Gjødsla inneholder derfor også 0,2 % bor.

Konklusjon:

Gjødsling med korrekt gjødseltype og mengde, medfører ingen endring i pH av betydning på skogsjorda.

Utført ungskogpleie er viktig for stabiliteten i skogen. Anne Guri Kløvstad og Sverre Holm i Glommen Mjøsen Skog. Foto: Kristina Skamsar

Øker faren for vindfelling og stammebrekk i en gjødslet skog?

Det er ganske vanlig å tynne skogen før gjødsling. Hvis man så får vindfall i skogen er det vanskelig å avgjøre om det skyldes tynninga, gjødslinga eller en kombinasjon av disse. Gjødsling medfører økt barmasse på trærne. Det betyr igjen at trekrona blir større og tyngre. Derfor vil krona kunne samle mer snø om vinteren og får et større vindfang. Dette er elementer som påvirker stabiliteten negativt. Kombineres det så med en tynning som kanskje er utført litt for sent, kan vi i spesielle tilfeller få mer skogskader i tynnet og gjødslet skog enn i skog som ikke er behandlet. Så er det slik at skog som er godt skjøttet med ungskogpleie og tynning på riktig tidspunkt har normalt en stabilitet som er god nok til å tåle gjødslinga sin påvirkning på enkelttreets stabilitet.

Konklusjon:

Skog som er skjøttet og gjødslet er ikke vesentlig mer utsatt for vindfelling og stammebrekk enn skog som ikke er gjødslet. Gjødsling medfører en fare for skogskade som absolutt er til å leve med.

Til slutt:

Det er mange regnestykker som viser lønnsomheten i gjødsling. Felles for alle er at skogeieren, når det er riktig skog som er gjødslet, alltid får en positiv forrentning på gjødselinvesteringen. Gjødsling er den investeringen du kan gjøre i skogen som har best forrentning og antakelig det eneste tiltaket du som skogeier gjør, hvor du selv har muligheten for å høste gevinsten av tiltaket.

Bestillingsfristen for gjødsling er 1. mars.

Det er også i år inntil 40 prosent klimatilskudd til gjødsling av skog.

Ønsker du å vite mer om gjødsling, ta kontakt med din lokale skogbruksleder i Glommen Mjøsen Skog.