Hopp til innhold
Bildet viser Anne Mæhlum, fagsjef konsulenttjenester i Glommen Mjøsen Skog.
Anne Mæhlum, fagsjef konsulenttjenester i Glommen Mjøsen Skog. Foto Silje Ludvigsen

– Det er gledelig at det kom inn 100 millioner ekstra på årets statsbudsjett, men det er viktig at bevilgningen opprettholdes eller økes for å ta unna alle områdene som nå ligger klare for vern hos myndighetene. Det etterspørres arealer til vern, grunneierne responderer positivt på dette – da må også politikerne følge opp med bevilgninger! sier Anne Mæhlum, fagsjef konsulenttjenester i Glommen Mjøsen Skog.

Det frivillige vernet er under sterkt press for tiden fordi det mangler bevilgninger til å betale ut erstatning til alle skogeierne som har kommet med tilbud til staten. Dette har ført til en lang kø av vernesaker som ikke er ferdig behandlet.

– Vi opplever at mange grunneiere er positive til frivillig vern av skog. De siste årene har tilbudene fra grunneierne langt oversteget det som det har vært midler til, forteller Anne Mæhlum.

Mange avslag

Usikkerheten rundt bevilgningene til skogvern over statsbudsjettet de siste årene, gjorde at Klima- og miljødepartementet våren 2022 sendte ut varsel om full brems i skogvernarbeidet. Den siste tiden har det blitt sendt ut en lang rekke avslagsbrev for områder vernemyndighetene tidligere har ønsket å verne, med begrunnelse i manglende budsjett.

– Vi har gjennom flere år hatt god dialog med Statsforvalterne og opplever at grunneierne leverer på det som er ønske fra myndighetenes side. Når vi opplever at Miljødirektoratet takker nei til områder som tidligere har vært ønsket er dette svært uheldig for ordningen, forteller Anne Mæhlum.

- I Kjøremslia har vi hatt befaring sammen med skogeierne og Statsforvalter for å diskutere avgrensing og forskrift, sier Anne Mæhlum.

Flere naturreservater i Innlandet og Viken

Totalt omfatter områdene ca. 71,8 kvadratkilometer nytt verneareal, hvor ca. 42,9 kvadratkilometer er produktiv skog. Dermed er nå 5,2 prosent av den norske skogen vernet.

Ett av områdene som omfattes av dagens vernevedtak er Kjøremslia i Nord-Fron kommune i Innlandet. Kjøremslia er ei sørvendt, bratt liside rett vest for Kvam, og av de største i Gudbrandsdalen som er mindre berørt av mennesker i nyere tid.

Verneverdiene er knyttet til eldre skog av typen kalkfuruskog/lågurtfuruskog og sandfuruskog. Området er vurdert til å oppfylle viktige mangler i skogvernet knyttet til rike skogtyper, lavlandsskog, internasjonale ansvarsskogtyper og rikt artsmangfold. Variasjonen innenfor reservatet er stor og området inneholder mange av de naturtypene som lisidene i denne regionen har. Verneområdet er derfor også representativt for skogen i denne delen av landet.

Bildet viser Kjøremslia som er bratt og for ressurskrevende å drive skogen.
Kjøremslia er bratt og det vil være ressurskrevende å drive skogen. Foto: Anne Mæhlum

Området er eid av 5 skogeiere. En av dem er Tor Kjørem. Da han fikk kjennskap til verneverdiene i området gjennom en kartleggingsrapport tok han kontakt med Anne Mæhlum som er fagsjef for konsulenttjenester i Glommen Mjøsen Skog.

– Jeg har opplevd prosessen med skogvern som en ryddig sak og må få takket Anne Mæhlum for det. Hun har vært helt enestående i denne saken, sier Tor Kjørum.

Etter den første henvendelsen, tok Anne Mæhlum kontakt med de øvrige skogeierne innenfor det kartlagte området for å informere om ordningen frivillig vern av skog.

– En slik kartlegging medfører store begrensinger i mulig aktivitet. I tillegg er denne lisida bratt og det vil være ressurskrevende å drive skogen. Disse faktorene var årsaker til at det var interessant for skogeierne å vurdere frivillig vern av skogen som et alternativ, forteller Mæhlum.

Frivillig vern av skog er en omfattende prosess. Både erstatningsnivå, avgrensing og verneforskrift må avklares før endelig avtale om vern signeres. Både Statsforvalter, Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet behandler saken før den til slutt vernes formelt av Kongen i Statsråd.

For Glommen Mjøsen Skog og de øvrige skogeierorganisasjonene er det viktig at de involverte skogeierne får god informasjon underveis.

– Vi mener det er viktig at skogeierne får møte Statsforvalterne, som tar seg av den formelle biten av prosessen. I Kjøremslia har vi hatt befaring sammen med skogeierne og Statsforvalter for å diskutere avgrensing og forskrift. Det er nyttig for begge parter, forteller Mæhlum.

Gran med huldrestry i Bjønndalen og Kompåsmyra i Ringsaker. Foto: Anne Mæhlum

I tillegg til Kjøremslia i Nord-Fron vernes følgende områder hvor Glommen Mjøsen Skog har vært medvirkende i prosessen:

En utvidelse av Eriksrud i Gjøvik kommune, Bjønndalen og Kompåsmyra i Ringsaker kommune og Årneslia i Ringebu kommune.

– De tre områdene er resultater av prosesser der grunneierne har kontaktet oss for å se på mulighetene knyttet til ordningen frivillig vern. Og gjennom gode prosesser med grunneierne og Statsforvalteren i Innlandet har vi kommet i land med forhandlinger om økonomisk erstatning, vernegrenser og verneforskrifter. Alle områdene innehar rike naturverdier og oppfyller viktige skogvernmangler, sier Anne Mæhlum.

For øvrig vernes Liberget i Ringsaker, Viertjenna i Grue og flere områder i Viken der andre organisasjoner har vært grunneierkontakt.

Les mer om ekstrabevilgningen til frivillig vern på skog.no 

Regjeringens vernevedtak leser du her