Ny ungskogpleie vil gi mer variasjon i skogen

Skogkulturlederen står midt i et åpent område i sin egen skog i lia ovenfor Gjøvik. Dette feltet ble hogd og plantet for få år siden, og nå er både små grantrær og furutrær på vei opp.

– Den nye PEFC-standarden sier at vi skal ta vare på flere treslag. Barblanding er viktig, med både gran og furu der det i utgangspunktet vokser begge deler, forklarer Bjørn Eilert Øveraasen.

For at trærne skal få plass til å vokse seg store og gi tømmer av god kvalitet, er det viktig å drive ungskogpleie ved å fjerne konkurrerende vegetasjon med ryddesag. Men de nye reglene tilsier at flere løvtrær skal få stå igjen enn det som har vært vanlig tidligere.

Forskjellige treslag og viltmat

Norsk PEFC Skogstandard inneholder en rekke krav til hvordan man skal hogge og stelle i skogen. Standarden ble revidert våren 2023 og et av de 30 kravpunktene går på å sikre fordeling av treslag.

Blant de små bartrærne på hogstfeltet i Gjøvik vokser det også noen løvtrær her og der. Løvet har sluppet for høsten, men ser du etter finner du både bjørk, rogn, selje og andre treslag. Dette vil gi en mer variert skog, som er viktig for artsmangfoldet i skogen.

Ifølge den nye skogstandarden skal skogeieren «tilstrebe barblanding og holt med innslag av lauv der forholdene tillater det. Videre skal det tas hensyn til viltbeite, spesielt ROS-arter (rogn, osp og selje).»

– Både selje og rogn er viktig mat for elgen på vinteren, så de lar vi stå, men vi passer på at de ikke blir for høye for elgen, sier skogkulturlederen, og viser en selje som er kappet av om lag én meter over bakken.

– Her vil det komme nye skudd som blir god mat for viltet, og skuddene vil ikke bli borte under snøen om vinteren, sier Øveraasen.

I nærheten er også et vierkjerr høykappet i én meters høyde og bevart som mat til elgen. Det er med å bidra til at viltet ikke skal beite ned bartrærne som skal vokse seg store og gi verdier for skogeier i framtida.

Flere kantsoner enn før

Hogstmaskinførere og de som driver ungskogpleie tar stadig flere miljøhensyn. Et av dem er å spare skog langs elver, bekker og myrer. I disse områdene skal alt av trær og vegetasjon få stå urørt. Slike kantsoner hindrer avrenning, sikrer vannkvaliteten og er viktig leveområde for mange arter.

– Før gjaldt ikke kravet om kantsoner mindre bekker. Men i den nye skogstandarden skal vi ta det samme hensynet også til små bekker hvis de har vannføring hele året eller er over en meter brede, sier Øveraasen og viser fram ei grøft der vannet renner. Ifølge de nye reglene skal slike bekker ha en kantsone på minst fem meter der ingenting kappes ned.

– Her ser vi at det er vannføring hele året, for det vokser ikke noe nedi bekken, man ser jord under vannet, forklarer han.

Ikke etablere skog langs stier og skiløyper

I Norsk PEFC-skogstandard tas det også flere hensyn til friluftsliv. Et av dem er at skogeiere ikke skal etablere skog tett inntil turstier og skiløyper som er merket av på kart. Derfor er det ikke lov til å markberede eller plante skog nærmere enn to og en halv meter fra løypa.

– Når man skal gjøre ungskogpleie anbefaler vi at man gjør noen ekstra tiltak der det er turstier og skiløyper samtidig. Når vi er ute med ryddesag koster det oss lite å bidra til at det ikke gror igjen og legge til rette for turgåere og skiløpere. Jo flere slike hensyn vi tar til allmennheten, jo mer forståelse oppnår vi, mener Øveraasen.

Krav om ungskogpleie

Den nye PEFC-standarden slår fast at ungskogen skal følges opp for å sikre god vekst og rask etablering av ny skog med tilfredsstillende tetthet.

– Det skal vurderes ungskogpleie når det inngås avtale om tømmerdrift og salg av tømmer. Det er viktig at alle har et bevisst forhold til dette og følger regelverket, understreker Bjørn Eilert Øveraasen.

Han minner også om at alle som skal planlegge eller drive hogst i egen skog må ta kurs i den nye PEFC-standarden for å kunne levere sertifisert tømmer. Kravet om bestått kurs gjelder fra 1. mars 2024.