Hopp til innhold

Busk og kratt, konkurrerende vegetasjon, og trær som står for tett er et vanlig syn i mange ungskogfelt. Ungskogpleie innebærer å ta ut overflødig vegetasjon og kvalitetsmessig dårlige trær for å få en stabil og god framtidsskog.

Ivar Eriksmoen, skogkulturleder i Solør.
- Mange skogeiere gjør ungskogpleie i dag, men vi ser at det er noen som har fått litt for stort etterslep og går glipp av de store fordelene en velpleid skog gir, sier Ivar Eriksmoen, skogkulturleder i Solør. Foto: Hans Haug.

Ungskogpleie fører til mer sterk og solid skog som vokser bra, som binder mer CO2, og vil på sikt gi en skog med bedre kvalitet og godt betalte tømmerdimensjoner. Med klimaendringene blir ungskogpleie enda viktigere, slik at en får skog som står stødig mot vær og vind.

Ungskogpleie utføres vanligvis med ryddesag, og kan enten gjøres av skogeier sjøl eller ved å kontakte Glommen Mjøsen Skog. Ungskogpleie bør gjøres når trærne er mellom én og fem meter høye.

Anne Guri Kløvstad, skogkulturansvarlig i Glommen Mjøsen Skog.
Anne Guri Kløvstad, skogkulturansvarlig i Glommen Mjøsen Skog.

– Vi har dyktige mannskaper og kapasitet til å ta ungskogpleie utover høsten og vinteren så lenge forholdene ligger til rette for det. Ungskogpleie kan utføres store deler av året, det er bare djup snø som er til hinder for det. Husk at høsten er godt egnet, når det er mindre løv, sier skogkulturansvarlig Anne Guri Kløvstad i Glommen Mjøsen Skog.

Behovet for ungskogpleie er stort i alle deler av Glommen Mjøsen Skogs geografi. For å bestille ungskogpleie, tar du kontakt med skogbrukslederen i ditt område.

Ivar Eriksmoen er skogkulturleder i Solør, og administrerer ungskogpleie som det er kommet inn bestilling på i hans område. Han har nå mannskaper i full aktivitet med ungskogpleie.

Ungskogpleie gjøres vanligvis med ryddesag - her fra aktivitet i Solør. Foto: Hans Haug.
Ungskogpleie gjøres vanligvis med ryddesag - her fra aktivitet i Solør. Foto: Hans Haug.

– Mange skogeiere gjør ungskogpleie i dag, men vi ser at det er noen som har fått litt for stort etterslep og går glipp av de store fordelene en velpleid skog gir, sier Eriksmoen.

Kløvstad og Eriksmoen minner om at det er god økonomi i å gjøre ungskogpleie.

– Skogeier kan bruke midler som skogeier har på skogfond med skattefordel til dette tiltaket. Dessuten gis det vanligvis tilskudd fra kommunen på 30-40 prosent, avhengig av kommune, på grunn av klimanytten av ungskogpleie. Med disse mulighetene får skogeier dekket opptil 70-80 prosent av kostnaden. Skogeier bør spørre seg: Har jeg råd til å la være? sier Anne Guri Kløvstad.