Hopp til innhold

Lukket hogst er et alternativ til den vanlige flatehogsten, hvor alle trærne i det aktuelle skogarealet hogges, før nye trær blir plantet og skogen igjen vokser opp. Ved lukket hogst tas kun en viss andel av trærne ut. I stedet for planting, skal gjenstående trær avgi frø til nye trær. Les mer om lukket hogst nederst i artikkelen.

I uke 6 gjennomførte Glommen Mjøsen Skog en lukket hogst hos skogeier Hans Peter Kilde nord i Åmot i Østerdalen.

I dette skogbestandet ble det gjennomført lukket hogst også i 2003 (kontusprosjektet). Derfor var det allerede nå mulig å høste erfaringer med hvordan lukket hogst har fungert i området så langt.

Å gjøre kalkulasjoner for en slik hogst er arbeidskrevende. I dette tilfellet har Glommen Mjøsen Skog hatt stor nytte av informasjon som er innhentet av studentene Olav Ravnaas og Vladislav Skorobogatyi, som skal ta hver sin bacheloroppgave på denne hogsten.

– Arbeidet har vært veldig interessant så langt. For selve bacheloroppgaven gjelder det nå å finne fram til problemstillingen, den har jeg ikke landet ennå, sier Olav Ravnaas, som tar sin bachelor på Høgskolen i Innlandet, Evenstad.

20230210_111335.jpgSkogdagen i Åmot var del av en plan for å bygge kunnskap omkring lukket hogst, og det var stort engasjement rundt temaet. 

Stor faglig interesse

På fagdagen 10.02.23 deltok et stort antall skogbruksledere fra Glommen Mjøsen Skog, og i tillegg representanter fra andre fagavdelinger.

Øyvind Sørlie er skogbruksleder i Ringebu og Fron, og syntes det var interessant å se resultatet av hogsten.

– Men det er ingen tvil om at denne typen hogst er veldig tidkrevende, så det vil begrense seg også når det gjelder kapasitet. Det gjelder behov for veger, for eksempel, og så må hogsten gjennomføres på vinterstid for å unngå skader. Men jeg har tro på at dette kan bli et godt alternativ i skoger i bynære strøk som blir mye brukt som turområde, for eksempel, sier Sørlie på veg gjennom feltet.

 

20230210_110610.jpgMye informasjon å hente etter den ferdige skogsdrifta, som var den andre lukkede hogsten i dette bestandet. Fra venstre: Arild Lindberget, Tosten Rolstad og Anders M. Sandbæk.

Sverre Holm, fagsjef skog i Glommen Mjøsen Skog, har fulgt med på dette bestandet med interesse siden forrige hogst i 2003:

– Jeg var skeptisk med tanke på vindfall og foryngelse, men det har gått veldig bra, sa Holm.

Men noen utfordringer er det, og etter gjennomgangen av området var deltakerne enige om følgende hovedspørsmål:

  • Hvordan vil furua klare seg framover? Det kan se ut til at frøet ikke klarer å etablere seg i humusen. En annen utfordring for furua er lystilgangen.
  • Økt forekomst av tørrgran? Her er det en klar tendens, blant annet fordi den blir mer utsatt for sol og vind.

Øker omfanget

Glommen Mjøsen Skog har konkrete planer for økt omfang av lukket hogst og opplæring av ansatte gjennom 2023. Det vil med det første bli gjennomført andre lukkede hogstprosjekter i Aremark i Østfold og i Gjøvik.

– Det er stadig flere skogeiere som viser interesse for lukket hogst. Vi skal ha kompetansen til å fremme dette på egnede arealer, og til å svare opp når skogeier tar initiativet. Det blir et viktig element i verktøykassa for alle våre skogbruksledere framover, sier skogsjef Sverre Holm.

20230210_105548.jpgHva er planen videre i dette bestandet?, spør Tosten Rolstad, og får følgende svar fra Sverre Holm: Når vi har stort nok volum over 33 cm i brysthøyde, er det dags for ny hogst. Til høyre for Holm står skogeier Hans Peter Kilde. 

Om lukket hogst:

Lukket hogst er en alternativ driftsform til flatehogst, som er den vanligste driftsformen i norsk skogbruk.

Poenget med lukket hogst at man ikke hogger alle trærne, men hogger bare et utvalg, slik at området etter hogsten fremdeles har egenskapene til eldre skog. Hogstformen er basert på at de gjenstående trærne skal gi frø til nye generasjoner trær som vokser opp under de gamle. Ved lukket hogst skal man derved normalt slippe å plante nye trær.

Lukket hogstform er en samlebetegnelse for hogstformene skjermstillingshogst, bledningshogst, kontinuitetshogst, gjennomhogst og fjellskoghogst, hvor det står igjen minst 15 trær per dekar og / eller småflatehogst med flater mindre enn 2 dekar. Det er god informasjon om de ulike lukkede hogstformene her: https://www.skog.no/skogfaglig/hogstformer/

Det er imidlertid ikke så enkelt som at lukket hogst er egnet i all skog. Hogstformen passer best på områder der det er nokså enkelt å få frø til å spire. Det er også vanskelig å få bjørk og furu til å vokse opp der det er mye skygge. Der alle trærne har samme alder, vil lukket hogst sannsynligvis være nokså vanskelig gjennomførbart fordi hogstformen, som krever sjiktning, i så fall må fases inn over mange tiår. Det er mange usikkerheter knyttet til lukket hogst, og Glommen Mjøsen vil foreta en stor innsamling av erfaringer fra faktisk drift før man tar stilling til hvor stort omfang denne hogstformen kan få.

Ny PEFC Skogstandard, som trer i kraft 1. mars 2023, sier følgende om lukket hogst:

«I grandominert skog skal lukket hogst brukes der forholdene økonomisk og biologisk ligger til rette for det på stedet, også i lys av fremtidige klima- og nedbørsforhold. Forutsetningen for bruk av lukkete hogstformer i grandominert skog på fastmark er at det kan oppnås god stabilitet hos gjenstående trær, og at hogstformen gir grunnlag for en tilfredsstillende foryngelse. I viktige friluftslivsområder skal det legges spesiell vekt på å utnytte mulighetene for bruk av lukkede hogster, gjerne kombinert med småflatehogst.»

20230210_112901.jpgMorten Hammer (i midten) fra GM Skogsdrift AS har ført hogstmaskina, og erfarer at arbeidet må utføres i dagslys og en må bruke tid for å unngå skader på trærne som skal stå igjen. 

20230210_112138.jpg

20230210_112112.jpg

20230210_101525.jpg

20230210_110526.jpg