Dette uttalte fagsjef for skogskjøtsel Sverre Holm i Glommen Mjøsen Skog på NRK denne uka, i forbindelse med en reportasje der enkelte håndverkere uttalte at de sliter med å finne passende tømmer til restaurering av gamle bygninger, slik som stavkirker.
Her ytdyper næringspolitisk sjef Yngve Holth omkring forekomsten av egnet trevirke til denne typen prosjekter:
Yngve Holth, næringspolitisk sjef i Glommen Mjøsen Skog, slår fast at bestandsskogbruk ikke kan være noen årsak til en påstått liten tilgang til 200 år gammelt trevirke:
NRK melder i en nyhetssak 20. mars 2023 at håndverkere strever med å finne passende tømmer til restaurering av gamle bygninger. Håndverkere som driver med dette, ønsker seg gamle trær med smale årringer og en stor andel kjerneved. Det tas til orde for at moderne skogsdrift ikke legger til rette for produksjon av slikt tømmer og at «dagens skogbruk må legges om for at det skal finnes emner til tradisjonshåndverk om 200 år».
Dette er utsagn som bør drøftes fra ulike vinkler før man konkluderer. Her er noen aspekter: Det tømmeret håndverkerne etterspør i dag, blir sagt bl.a. å være furu på 200 års totalalder. Det betyr at dette er trær som ble «født» mens Karl Johan var konge i Norge og som både «overlevde» dimensjonshogstene gjennom 1800-tallet og overgangen til hogging av mindre dimensjoner etter ca. 1870 da det ble etterspørsel etter massevirke. Det er derfor nærliggende å anta at disse trærne for det første sto relativt spredt og dessuten på områder med noe vanskeligere driftsforhold. Dog må man huske på at driftsmetoden var hest og fløtning, så skogarealene var mye mer tilgjengelige for drift enn de er i dag.
Når håndverkere sliter med å finne slikt virke i dag, vil jeg anta at vi snakker om flere årsaker: For det første er det ikke så veldig stort volum av 200 år gamle furuer som står i norske skoger. For det andre vil dette volumet naturlig i hovedsak være nokså spredte trær og på områder med lav driftstilgjengelighet. Men det tredje, og kanskje viktigste, er at vi i dag har nokså lav kunnskap om hvor disse enkelttrærne står. Vi har ekstremt god oversikt over treslag, volumer og dimensjoner i de norske skogene, men egenskapene til de over 11 milliarder enkelttrærne, har vi ikke noe geografisk oversikt over. Noen skogeiere har god oversikt over forholdene på sin eiendom og en del enkeltpersoner vet om forekomster, men noen systematisk oversikt har vi ikke.
Det som er helt åpenbart, er at overgangen til bestandsskogbruket for ca. 70 år siden (da man gikk over til å hogge sammenhengende arealer og få opp ny skog), ikke kan være noen årsak til liten tilgang til 200 år gammelt virke. Rent matematisk vil det ta 130 år før denne omleggingen av skogskjøtselen kan få noen betydning. Det neste spørsmålet, er om dagens skogbruk produserer mer eller mindre slikt tømmer enn 1800-tallets skogbruk. På de delene av skogarealet der det drives et aktivt skogbruk, vil man nok ikke ha så gamle trær som produksjonsmål. En så høy omløpstid vil senke produksjonen, og derved karbonopptaket, i de norske skogene. Men samtidig har det skjedd en utvikling der vi i dag driver på en mye mindre del av skogarealene enn man gjorde på 1800-tallet og det er også veldig mye lengre tidsspenn mellom hver hogst. Det vil føre til at trær som «burde» vært hogget fordi de er gamle nok, blir stående til neste tiltak. Vi observerer f.eks. en betydelig andel av frøtrær av furu som nok blir stående også hele neste omløp. Disse kommer til å bli 200 år.
Håndverkerne har rett i at dagens skogbruk ikke har som produksjonsmål å produsere 200 år gamle trær. Det hadde man ikke på 1800-tallet heller. Men likevel er det en god del trær som ble født på tidlig 1800-tall som ble veldig gamle. Og det er nok også tilfellet i dag. Så er spørsmålet om det blir flere eller færre enn tidligere tiders skogbruk. Jeg tror flere. Noen tror færre. Men poenget er at vi ikke vet. Det vi vet, er at bestandsskogbruket ikke er noen årsak til at det er få slike trær i dag. Sannsynligvis er det dessuten mange flere slike trær i skogen i dag enn vi vet om. Her vil kanskje etter hvert forbedrede datamodeller kunne gi slik informasjon i fremtiden. Det er i hvert fall nokså sikkert at med den variasjonen i eierskap, skogbehandling og tilgjengelighet vi har i de norske skogene, vil det vokse frem mange trær som har egenskaper som er utenfor det mest vanlige produksjonsmålet.
Nyheten fra NRK leser du her: https://www.nrk.no/innlandet/tradisjonshandverkere-sliter-med-a-finne-godt-nok-tommer-til-a-restaurere-gamle-bygg-1.16334202
