Daglig leder i Oplandske Bioenergi, Einar Stuve, forteller at de er klare til å sette spaden i jorda og at fabrikken er planlagt ferdigstilt og i produksjon i løpet av november 2020. Fabrikken bygges på Norturas anlegg på Rudshøgda i Ringsaker kommune.
– Vi har riktignok fått en liten korona-forsinkelse, men er optimistiske i forhold til tidsplanen. Etter tre år med planlegging og markedsundersøkelse er vi i gang. Fabrikken blir det første kommersielle anlegget for karbonfangst og -lagring. Spesielt moro er det at satsingen skjer i Innlandet og at det er næringslivet selv som tar føringen for å iverksette klimatiltak av dette omfanget, sier Stuve.
-Kraftig klimavirkemiddel
Karbonlagring i landbruksjord kan bli et viktig klimatiltak både internasjonalt og i Norge. Biokull har et høyt karboninnhold og framstilles ved at biomasse varmes opp uten oksygentilførsel, såkalt pyrolyse. Når biokull lagres i jord vil det gå flere hundre år før karbonet er brutt ned og CO2 er frigjort.
– Det er den lange levetiden som er biokullets fortrinn og nedpløying av biokull fører til en langvarig økning i karbon i jorda, sier Stuve. – Det er et gryende marked for å få betalt for karbonfangst og lagring, uten at vi ser dette som et stort inntektspotensial på kort sikt. Hovedinntektskilden vil være salg av biokull og overskuddsvarme fra anlegget.
Kortreist råstoff
Produksjonen er basert på biomasse fra lokalt landbruk og skogbruk. Glommen Mjøsen Skog er blant hovedeierne i Oplandske Bioenergi og en sentral leverandør av råstoff til eksisterende flisfyr på Rudshøgda, og som leverandør av biovirke til den nye fabrikken. En sentral leverandør vil også Nortura være med leveranser av flisblandet møkk både fra fjøset og fra dyretransporten.
– I dag betaler Nortura for å bli kvitt avfall fra produksjonen. Nå skal vi skape verdier av restproduktene, forteller Stuve.
Biokull og varme
Av biomassen vil pyrolysefabrikken på energibasis produsere 40% biokull og 20% varme. Overskuddsvarmen blir solgt videre til Nortura. Fabrikksjefen ved Nortura, Fred Bakkejord, forteller at energibehovet ved anlegget på Rudshøgda er økende som følge av at det skal bygges nytt fjøs.
– Dette er en svært god sak og vi har stor interesse av det nye anlegget. Vårt mål er å redusere forbruket av fossilt brensel og med denne løsningen vil Norges største slakteri nærme seg null, sier fabrikksjefen.
Mange bruksområder
Det pågår mange ulike utviklingsprosjekter for anvendelse av biokull og man ser voksende markeder innenfor dyrefôr, reduksjonsmidler til smelteverksindustrien, bygningsmaterialer, filtrering, hagebruk, urban treplanting og jordbruk, for å nevne noen.
– Jeg har stor tro på biokull som tilsetning i dyrefôr. Vi ser at produksjonsdyra i landbruket har en tendens til å få opphopning av toksiner i tarmen. Med litt biokull tilsatt i fôret trekker dette til seg toksinene. Selv etter å ha passert gjennom et tarmsystem er biokullet intakt, og øker gjødselverdien på møkka, forteller Stuve.
Støttet av Innovasjon Norge
Etableringen har mottatt risikoreduserende investeringsstøtte fra Innovasjon Norge, og utviklingsmidler fra fylkeskommunens «Grønn Fremtid»-prosjekt og fra det regionale forskningsfondet.
– Dette er kjempespennende, også i forhold til samlokaliseringen og synergiene med Nortura. Vi ser fram til utviklingen videre, sier Sverre Bjørnstad i Innovasjon Norge.
Fakta: Oplandske Bioenergi AS eier og drifter 23 biovarmeanlegg. Selskapet eies av Glommen Mjøsen Skog SA, Eidsiva Bioenergi AS og 96 småaksjonærer bestående av lokale allmenninger og skogeiere.
