Observasjoner gjort i Glåmdalen
NIBIO skriver at den lille bredsnutebilla er helt vanlig i skogbunnen i Norge, hvor den vanligvis lever en anonym tilværelse og gjør lite eller ingen skade for skogbruket.
– Vi har sett mindre angrep til og fra de siste sesongene, nå kan det se ut som om bredsnutebilla er mer aktiv. Denne våren har vi observert felt hvor plantene har sett rare og stusselig ut. Nærmest ribbet for nåler, forteller skogkulturleder Johan Bjørn.
Foto: Kristoffer Hansrud
– Ved første øyekast kan det se ut som det er satt ut dårlige planter, men det viser seg at det er bredsnutebilla som har forsynt seg av nålene. Observasjoner er gjort i Kongsvinger, Eidskog og Sør-Odal, sier han.
God oppfølging fra NIBIO
Seniorforsker Inger Sundheim Fløistad ved divisjon for skog og utmark i NIBIO har hjulpet oss med å tolke skadene. Hun har blant annet fulgt opp skader etter tørkesommeren i 2019.
– Kanskje var det den ekstraordinært varme og lange sommeren 2019 som har gitt en oppblomstring av denne arten som har endt med disse store skadene, sier hun.
– Størst skader blir det på nye hogstfelt hvis tilgangen på annen markvegetasjon er begrenset. Billene gnager på barnåler av gran, men også andre arter. I ekstreme tilfeller med lite føde kan de også gnage på barken av granplantene. Nåler som er gnagd blir ofte stående igjen som «dårlige sagblad» og gir et karakteristisk skadebilde, sier hun.
– To år etter angrep har jeg sett at plantene har kommet seg igjen. Vi fryktet avgang i feltene med de nåleløse plantene høsten 2019, men det var overraskende mange planter som vokste videre neste år. Knoppen er antagelig ikke skadet, men det er klart lite fotosynteseapparat å starte neste sesong med, sier Inger Sundheim Fløistad.
– Følg opp plantefeltet et par tre år etter utplanting for å se om plantene har etablert seg godt og er i god vekst, anbefaler skogkulturleder Johan Bjørn. Foto: Johan Bjørn
– Gjør livet så lett som mulig for de nye plantene
Billa finnes på skogbunnen og ser ut til å være aktiv det første året etter hogst. I motsetning til gransnutebilla går den også på voksbehandlede planter.
– Beskyttelsen som hjelper mot gransnutebilla, lim og sand, hjelper ikke mot den lille bredsnutebilla. Klimaendringene ser også ut til å påvirke utbredelsen, sier Johan Bjørn.
– Gjør livet så lett som mulig og markberedt feltet forut for planting, vi mener at det er viktig å hindre at det kan komme flere skadegjørere på samme plante. Markberedning er som kjent et velfungerende tiltak for å hindre gransnutebilla og for å redusere konkurransen fra annen vegetasjon, anbefaler han.
– Det er om å gjøre å redusere det totale angrepet av skadegjørere, sier Johan Bjørn.
Bredsnutebilla Strophosoma capitatum blir 2-5 mm lang. Foto: E. Fløistad, NIBIO
