Derfor har dagens samfunn lett for å peke på eksperter, eller «uavhengige eksperter» som det nå heter, for å gjøre valgene enklere. Og det beste beslutningsgrunnlaget man kan få frem, er dersom noe kan sies å være klart samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ulønnsomt.
Denne trenden er det som ligger bak ordet «økosystemtjenester». Man tar utgangspunkt i at naturen kan ha forskjellige funksjoner, og så prissetter man menneskers «betalingsvillighet» eller «nytte» av et fenomen og måler dette opp mot økonomisk verdiskaping. Og vipps kan man komme til at en eller annen form for naturbruk er samfunnsøkonomisk ulønnsom.
I en kronikk i Aftenposten søndag 20. mars skriver Endre K. Iversen, Kristine Grimsrud, Henrik Lindhjem, Henriette Tellefsen og Ståle Navrud om at de har beregnet om hyttebygging i Norefjell-Reinsjøfell-området er samfunnsøkonomisk lønnsom eller ikke. Her har man hatt en digital undersøkelse der 2 047 personer har svart på om de liker mye eller lite utbygging av nye hytter. Man har sågar spurt dem om hvor mye de ville være villig til å betale, helt uforpliktende naturligvis, for å redusere hyttebyggingen. Og plutselig har man et tall man kan sette inn i en kalkyle.
Vi lever i en interessant tid der «uavhengige eksperter» får mye plass.
De kommer til noen nokså interessante konklusjoner. For det første kommer de til at hyttebygging er samfunnsøkonomisk ulønnsomt – altså basert på «tenk-på-et-tall-metoden». Deretter viser de til at hvis man bruker «tenk-på-et-tall-metoden» på et lokalt nivå, blir hyttebygging lønnsom. Og dette fører frem til at man sier at en lokalt bestemt arealpolitikk er problematisk. Altså peker dette på en sterkere statlig kontroll i arealpolitikken.
Dette knyttes avslutningsvis opp mot Grønn skattekommisjon som anbefalte en naturbruksavgift dersom man skal bruke eller utnytte naturen – vel og merke den naturen som skal tas i bruk fremover i tid. Den som allerede er tatt i bruk, er visst etisk korrekt.
Glommen Mjøsen har for så vidt ikke noen spesiell mening om hyttebygging, det ligger utenfor vårt arbeidsområde, men det er interessant å merke seg mekanismene. Vi lever i en interessant tid der «uavhengige eksperter» får mye plass. Men meningen med politikk og demokrati er at noen skal kunne foreta avveininger. Hvis det var så enkelt at man kunne regne seg frem til korrekte avgjørelser, trengte vi ikke demokratiet.
